Julehistorie


Det finnes sikkert hundrevis av fortellinger om nisser, småfolk, tusser, husnisser og andre (oppdiktede?) skapninger. Rundt juletider dukker mange av disser historiene opp blant venner og i form av gjenfortellinger fra gamle slektninger. Min oldefar likte å snakke om disse mystiske skapningene, og hevdet han hadde sett dem..

Langt opp i fjellet på helgelandskysten har min familie et gammelt hus med en gård som har gått i arv i over 200 år. Der har det vært skikkelig gammeldags jordbruk med hester, kyr og sauer, dyrking av mat, og ifølge min oldefar hjelp fra småfolket som han kaller dem. Han hevder å ha sett de i flere sammenhenger, og beskriver dem som små folk ikke så ulik det vi forbinder med hus eller fjøsnisser.
Det har vært et par bemerkelsesverdige hendelser på denne gården, som min oldefar har gode forklaringer på. I fjøset som huset alle dyrene, skjedde det merkelige ting. Dyrene kunne plutselig bli urolige for ingenting, og småredskaper ble borte. Han fortalte at småfolket sa ifra om at gården var oppå deres hjem, og at de måtte flytte den. Og det gjorde de. Gården ble revet ned og flyttet lenger opp på en eng. Da sluttet disse merkelige tingene, og småfolket var tilfreds.
En annen merkelig ting han hevder er at småfolket hjalp han og familien med å passe på avlingene. Småfolket skremte bort harer og andre dyr som ville spise på spirene til grønnsakene. Dette må stemme (tror jeg), for den dag i dag er det kun våre små grønnsaker som forblir urørt i området.

Hvis man er litt overtroisk og åpne for alternative forklaringer, høres kanskje slike historier ganske troverdige ut. I forbindelse med julen fantaserer vi nok litt ekstra, og da er nissefortellinger er en tradisjon.