torsdag 2. september 2010

Å selge et budskap

Det kan være flere grunner til at man vil selge et budskap. Man kan ville overbevise en gruppe mennesker eller et enkeltmenneske om noe man selv tror på, man kan ville selge en konkret ting eller tjeneste eller man kan prøve å selge en overbevisning for å få sin vilje i en sak. Altså kan det være for å opplyse noen om noe man tror de har godt av å vite eller vil gagne dem personlig, som å informere om religionssyn eller politiske ståsted. Å selge noe i ulike sammenhenger som kan være å selge klær eller billetter. Og for egen vinnings skyld kan man også prøve å argumentere for at foreldrene skal få la en dra på en festival eller sydentur.


Bildet er hentet her


Når man skal selge et budskap må man tenke på hva man skal selge, hvordan man skal gjøre det og hva målgruppen ønsker. Retorikk er svært viktig, som er kunsten å overbevise. Man må også tenke på hvilke media som egner seg best for å selge det budskapet man skal selge til den eller de man skal selge det til. For å nå internasjonalt med sitt budskap kan TV eller en internettside som er lett tilgengelig for de fleste være det som når ut til flest mennesker. Skal man i motsetning spre sitt budskap til lokalbefolkningen kan plakater rundt om kring i sentrale områder være behjelpelig og det som er mest synlig for folk flest. Hvis man derimot skal spre et personlig budskap til en person, for eksempel en forelder, kan det være lurt å ta det på tomannshånd i stedet for å bruke en tekstmelding. Altså er bruk av rett media en viktig del av det å selge et budskap.
Dersom en religion som johovas vitne skal spre sitt budskap, må de gjøre det i samhold med religionens holdninger. Et enkel og forholdsvis beskjeden brosjyre som er informativ men samtidig ikke for prangende eller har for mye bruk av pathos (for påtrengende) kan være riktig retning å gå i. Jeg har sett en brosjyre der det stod på forsiden at meningen med brosjyren var å informere om hva johovas vitner tror på. På denne måten virker det ikke som om hensikten er å konvertere leseren, men å informere. Det kan vekke interesse og få fram ethos ved saken, samtidig som religion går mye ut på pathos og det følelsesmessige i mennesket. Det er mange som slår feil med nettopp dette, ved for mye bruk av pathos og ved å si ting som ’’dette er den eneste rette religionen for deg!’’. Da kan man få inntrykket av at man skal bli konvertert og at selgeren driver misjonsarbeid heller enn å fremme det som det hovedsaklige dreier seg om, nemlig grunnholdningene i den gitte religionen.

Når man selger et budskap kan vi nevne tre hovedargumenter som er essensielle og som skal tale til forskjellige deler av oss; logos, ethos og patos. Logos taler til det fornuftige og skal argumentere for eksempel for lønnsomhet, effektivitet og økonomi. Gjennom ethos skal man tale til det etiske og få troverdighet. Her argumenterer man om det som har med moral, sikkerhet eller rettferdighet å gjøre. Den siste delen, pathos, skal tale til følelsene og kan være det som er avgjørende for om man får solgt sitt budskap eller ikke.
Skal man for eksempel selge en co2 vennlig bil kan det å gå gjennom disse tre elementene. Først bruker man logos, man forteller at det er en bra bil som er gunstig å kjøpe, forteller om attributter som at den bruker lite bensin og hvor billig den er i forhold til hvor bra bilen er. Så går man gjennom ethos. Her kan man argumentere for at bilen har bra sikkerhet og har kommet bra ut på statistikk om det, og få troverdighet via å være ærlig men samtidig tale i bilens favør. Ved pathos kan man bringe opp en sak som vekker følelser i mange i denne tiden, om miljø i forhold til planeten vår og global oppvarming. Er bilen miljøvennlig kan den eventuelle kjøperen føle at det dered er riktig å kjøpe den, at den har ansvar overfor miljøet og bli overbevist av dette.

Hvordan et budskap skal selges avhenger av hvilket budskap man skal selge og hvilken målgruppe man skal selge det til. Forskjellige målgrupper overbevises av forskjellige argumenter, om det er foreldre, bilkjøpere eller barn. Man kan bruke de samme grunnelementene, ethos, logos og pathos, men det må likevel tilpasses slik at budskap, media og målgruppen passer sammen og at det appellerer til den som skal motta budskapet. Man må for eksempel bruke forskjellige ”utforminger” for å selge en genser enn å selge politikk. En genser setter man ofte på en vakker modell på nettsider og i butikkvinduer, og man spiller ofte på sex i moteverden.


På dennemåten appellerer den mer til kunden enn om man hadde hatt en lang avhandling om hvor god polyester det er i genseren og hva polyester er uten en faktisk bilde eller utstilling av genseren. Politikken på den andre siden skal nå ut til flest mulig velgere, og fremme det som er bra med akkurat den politikken og hva den kommer til å gjøre for å forbedre landet vårt, kommunene og enkeltindividene i samfunnet. Her skal man være seriøs, troverdig og realistisk, og være det velgerne vil se.

Bildet er hentet her

Alle budskap er ikke egnet for å selge. Ved god bruk av ethos, logos og patos kan man komme langt, men ikke alt er egnet for å selges. Hvis en politiker prøver å overbevise publikum om at en helt virkelighetsfjern idé er det viktigste på dagsorden, hjelper det ikke hvor god han er til å tale, bruke retorikk og kroppsspråk eller ethos, logos og pathos. Budskapet som skal selges må han noe for seg, noe som er positivt eller nødvendig for de som skal ”kjøpe” det.
Man må også ta hensyn til moral når det gjelder dette temaet. Hvis man tenker på hva som er egnet for å selge etisk sett, dukker det opp mange spørsmål til hva som egentlig er egnet for å selge i dag. Ting som ikke er kulturelt akseptable, som satanisme eller nynazisme egner seg ikke som et budskap verdt å selge i det offentlige rom. Det er også mange spørsmål, særlig i mer konservative land, om i hvor stor grad man skal selge noe ved bruk av sex, spesielt på tv ettersom det er mange barn lett få tilgang til å se det. Dette fokuset på sex i media har i stor grad påvirket den nye generasjonen, og fokuset på det er større enn det har vært før. Det legger selvfølgelig press på dagens ungdom, og man kan jo diskutere om hvorvidt det er forsvarlig å utsette dagens unge for dette presset. Kanskje hadde holdninger i samfunnet vært annerledes dersom bruk av kropp og sex for å selge ting hadde vært mindre fremtredende og mindre synlig i media.

Kilder: Utdelt hefte om ''å selge et budskap''

tirsdag 13. april 2010

Klassisk ballett



Hva er dans?
Bevegelse er utgangspunktet for all dans. Det kan også være det bevegende mennesket, glad, deprimert eller rørt, følelsesmessige tilstander som innvirker på det fysiske uttrykket. Vi bruker bevegelser for å kommunisere – skape kontakt og dialog. Målet er å formidle noe om vår virkelighet som ikke kan formidles med ord.
Bevegelser er noe vi utfører med kroppen. Fra vi blir født lærer vi å forholde oss til verden gjennom bevegelser. Vi lærer å gå, spise, svømme og skrive. Slik var det også for det primitive mennesket. Men det oppdaget også at bevegelser hadde andre dimensjoner, som et uttrykk for følelser, ritualer og personlige holdninger.

Klassisk ballett gjennom historien



Klassisk ballett begynte under renessansen på 1400-tallet i Italia, som var det første hovedsenteret for ballett. Her var ballettene ofte en del av operaer hvor mennene var i fokus, og bare kongen fikk se på. På 1600-tallet utviklet balletten seg ettersom Ludvig 14. etablerte en danseskole for å øke profesjonaliteten til danserne som opptro. På denne tiden begynte ballettdanserne også å opptre på teatre. I 1760 fikk balletten mye kritikk fra den franske koreografen Jean Norverre grunnet lite fokus på kunsten å formidle følelser og fortelle historier uten ord. Han fant derfor opp ballett d’action, hvor man forteller historier bare ved bruk av kroppen.
På 1800-tallet hadde romantikken stor innvirkning på balletten. Nå ble det laget balletter om kjærlighet, magi og alt som var drømmeaktig og mystisk. Kvinnene var nå i fokus, og mennene bruktes mest til å løfte dem. På denne tiden kom også tåspisskoen, og når ballerinaene danset tilsynelatende lett og luftig på terne sine trodde publikum på magi. Senere dette århundret ble Russland hovedsenteret for ballett, med hard disiplin og hvor prestisjefylte balletter som ”Nøtteknekkeren” og ”Svanesjøen” ble skapt.

Ballett og kultur
Kultur er et begrep med mange betydninger. Men det kan defineres som: ’’et resultat av en periodes, et samfunns eller en gruppes samlede åndelige og materielle virksomhet og også holdninger, verdier og normer i et samfunn’’.
For mennesker som kun ser på ballett, eller i det minste vet hva det er, er det en kunstform og en del av det som er kulturelt. Musikk, kunst og dans er noe av det som utformer en kultur.
I tillegg er det en egen kultur rundt balletten, for de som er ballettdansere. De er en del av en subkultur, eller delkultur, som er en gruppe mennesker med samme verdier, vaner og kunnskaper som er en del av en større kultur. Vi kan med andre ord skille de ut fra større kulturer ved hjelp av hvordan de kler seg og ser ut, og hvilke interesser og væremåter de har.


Fargebruk og symboler
I de tradisjonelle ballettdraktene er det vanlig å bruke hvite eller lyse duse farger for å understreke og framheve det elegante og lette. Via klærne kommuniserer danserne en stemning som passer til den klassiske musikken. Fargen hvit betyr i denne konteksten fred og renhet, som er en del av det bilde en ballettdanser skaper med sine hvite drakter.
Et eksempel på symboler som brukes innen balletten er kostymene. Når et stykke har et tema og en fortellende historie har danserne ulike roller. Derfor må de ha kostymer som gjør at vi forstår hva eller hvem de skal være. I slike stykker er ofte noen av rollene dyr, eller fantasifulle personer. Da er kostymene avgjørende for at utrykket og rollen de spiller skal bli forståelig og fullendt. Hvis noen skal spille en ravn, kan man lage et kostyme av svart tøy med fjær slik at vi skjønner hva vedkomne skal forestille. Selve dansen blir for eksempel også preget av elementer med fuglelignende bevegelser. Slik blir våre forventninger av hvordan en ravn ser ut og oppfører seg oppfylt av symbolene som brukes i kostymer og dans.

Illusjon?
På mange måter er ballett også en illusjon. En optisk illusjon, eller synsbedrag er definert som: ’’oppfattelsen av et bilde som er noe annet en det faktisk er, eller som noe som i følge fornuften vår er umulig. Informasjonen øyet vårt sender til hjernen utfordrer vår oppfatning av virkeligheten’’. Dette stemmer i forhold til mange kjente optiske illusjoner på papir, som berømte tegninger av kunstneren Escher.
Det stemmer også til en viss grad når det gjelder ballett, for det vårt øye ser og oppfatter er på en måte noe annet en virkelighet. Vi som ser på ballett, oppfatter det som lette og uanstrengte bevegelser når det egentlig er en ren atletisk prestasjon som krever en styrke, teknikk og utholdenhet kun de som har danset ballett forstår. Det vil si at selv om balletten oppfattes som lett og luftig for de som ser på, er den fysisk ekstremt krevende for de som danser den. Det ligger mye mer bak dansen enn det øye oppfatter.

Ballett ut av kontekst?
Kontekst er definert som: ’’et begrepet for omstendighetene omkring en hendelse eller en tilstand. Konteksten virker inn på hvordan vi tolker denne hendelsen eller tilstanden, og den kan også virke inn på hvordan hendelsen forløper.’’ Kontekst er kort sagt sammenheng.
Vi mennesker har assosiasjoner og forventninger til det vi har lært og anser som normalt. Når vi hører ’’klassisk ballett’’ tenker vi elegante, vakre og svevende bevegelser akkompagnert av klassisk musikk. Men i de siste årene er det blitt mer vanlig å blande musikalske og andre kulturelle uttrykk (som dans) for å utfordre det som er ”vanlig” og for å være innovativ. Det har det blitt mer vanlig og blande musikksjangere, ettersom grenser brytes og verden blir mer sammensveiset blant annet kulturelt sett.
Mange hip hop artister blant andre norske ’’Karpe Diem’’ har brukt ballettdansere i sine show, som danser klassisk ballett til deres hip hop/rap musikk. Siden vi ikke forventer å se en ballettdanser danse til hip hop gir dette et nyskapende utrykk. Å se en ballerina danse i sin ballettdrakt ved siden av to menn i store fargerike hip hop klær, bryter altså med våre forventninger for hva som er normalt. Man kan regne med at det er denne reaksjonen artistene ønsker å få fra publikumet sitt, for å skape noe nytt og interessant som fanger interessen til folk.


Kulturell identitet og ballett
Identitet er det et menneske identifiserer seg meg, det man ser seg selv som identisk med enten det er en vennegjeng, familien din, en minoritetsgruppe eller en hel nasjon. Begrepet kulturell identitet er et komplisert ord som har mange betydninger. Men kulturell identitet kan beskrives som det å oppfatte seg selv som kulturelt lik med andre mennesker som deler denne identiteten, og gjør symbolske markeringer av likhet innad og grenser utad i denne gruppen.





















For de som er ballettdansere er det en stor kultur rundt yrket som de er del av. De deltar på treninger med andre dansere som har samme lidenskap og talent og de er med på forestillinger for publikum hvor de bruker kostymer. Mange har til og med et særegent utseende. Man kan kjenne igjen ballettdansere med elementer som skiller dem ut fra andre på kroppen deres som må være slank, det at de ofte er høye, har god holdning og kler seg enkelt og praktisk. Alle disse tingene utgjør noe danserne føler seg identisk med og som de føler de har til felles med gruppen rundt dem. Altså er dette deres kulturelle identitet.
Når identiteten knyttes sterkt opp til det man gjør har det en avgjørende betydning for det mennesket. Hvis man da ikke kan drive med ballett lenger, enten på grunn av skade eller alderdom, hva gjør det med identiteten til ’’jeg et’’? Hvis man ikke lenger kan holde på med det yrket man har, kan det i mange tilfeller bli en livskrise og føre til en følelse av å miste seg selv, eller sin identitet. Blir en brist i bilde av ’’jeg et’’ kan det føre til depresjon og at man må tenkte nytt angående sin egen identitet, og gi begrepet ’’jeg som menneske’’ ny mening.

Sosialt vakuum
For de som danser ballett hadde det antageligvis ikke vært like meningsfylt og i like stor grad en del av sin egen identitet hadde de levd i et sosialt vakuum. I mange tilfeller er det å se ballett noe av høy status som sosieteten ofte gjør, og det er ære og stas rundt en forestilling. Derfor hadde nok mange ballettdansere uten all anerkjennelsen rundt ikke blitt så oppslukt i yrket sitt at det hadde utgjort deres identitet. Det hadde vært en mindre del av deres identitet. Uten alle forventningene til prestasjon som ballettdanser har individet mindre forventninger til seg selv, og kan dermed la det være en liten del av sin identitet i stedet for hele sin identitet. Dette kan være en positiv ting, i og med at det å ikke kunne drive med det lengre ikke hadde fått så alvorlige konsekvenser for individet.


Kommunikasjon



Dans er kommunikasjon, og klassisk ballett kommuniserer mye. Den kan kommunisere følelser, historier og stemninger. Hva som kommuniseres kommer an på senderen, budskapet (det som kommuniseres) og mottakeren. Altså hvordan danseren er, alt fra kostymer og hår og til hvor profesjonell den er og hvor god teknikk den har. Budskapet er det viktigste, og det er temaet i den gitte kommuniseringen som foregår, for eksempel en historie der senderen/danseren skal formidle det som skjer. Så har vi mottakeren, som skal motta budskapet. Hvordan det mottas kommer an på den som sender det, hva budskapet er og hvordan forutsetninger personen har for å tolke det som sendes. Det kan være hvilke forventninger mottakeren har, eller personlige meninger om hva som er bra og dårlig som den har tilegnet seg via miljø.

Klassisk ballett er dans, og dans er bevegelse. Ettersom mennesket og dets forventninger til dans har endret seg gjennom tidene, har også den klassiske balletten og dets uttrykk gjort det. Hvis man tar balletten ut av den konteksten den ”egentlig” hører hjemme i, bryter det med våre forventninger og skaper nye utrykk. Vi kan på en måte kalle ballett en illusjon, siden det øye ser er så forskjellig fra hvordan det er å utføre det vi ser.
I tillegg til å være noe kulturelt, er kulturen rundt balletten er en stor del av det å være ballettdanser og kan gi en kulturell identitet for mange av de som driver profesjonelt med dette. Dersom man ikke kan drive med ballett lengre, kan dette dermed ødelegge identiteten til individet. Kommunikasjon er en viktig del av det å være danser, for til syvende og sist er dans en form for kommunikasjon og som danser er jobben å formidle historier, stemninger og følelser.


Kilder

Dansens historie (bind 1) Roy Lie Jonassen

Dans
http://no.wikipedia.org/wiki/Dans
04.05.2010

ballett
http://no.wikipedia.org/wiki/Ballett
04.05.2010

tåspissko
http://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%A5spissko
08.05.2010

kultur
http://no.wikipedia.org/wiki/Kultur_(andre_betydninger)
06.05.2010

subkultur
http://no.wikipedia.org/wiki/Subkultur
06.05.2010

optisk illusjon
http://no.wikipedia.org/wiki/Optisk_illusjon
08.05.2010

kontekst
http://no.wikipedia.org/wiki/Kontekst¨
08.04.2010

identitet
http://no.wikipedia.org/wiki/Identitet
08.05.2010

kommunikasjon
http://no.wikipedia.org/wiki/Kommunikasjon
08.05.2010

Utdelt hefte om kulturell identitet



Kilder på bilder

bilde 1
https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgm6tK5VucerNcoIzvhyphenhyphenKAh93BSaKf9PQFN8V5STc7fkvyXdgYu2F45QJMPgoV6nYuT4vrYj1aUinywo58ty9zF34nB0umlZ31HtWlWZiNdwQcx4bHaxBYzUYcX_w767jcp68fprLnADPM/s1600/ballerina%5B1%5D.jpg

bilde 2
http://www.snl.no/system/images/b/ballett_frankrike.jpg

bilde 3
http://gfx.nrk.no/nyppBdr12Db5CUMu7u4Mcgw9Ij9n2XFdeTYWjpavb_GQ.jpg

bilde 4
http://www.courses.vcu.edu/DANC291-003/extreme.hyperext.leap.jpg

bilde 5
http://smalldog.files.wordpress.com/2009/04/ballet-shoes-c101145071.jpg

bilde 6
http://dcist.com/attachments/dcist_charles/2007_0118_kirov.jpg

onsdag 17. mars 2010

Musikkvideoanalyse

Moby - Natural Blues

Artisten
Bildet er hentet her

Moby er født i 1955 i New York. Han heter egentlig Richard Hall, og artistnavnet Moby har han fått fra romanen Moby Dick. Han begynte med teknomusikk i 1990 og ble en av de viktigste artistene innen dance musikk.

1999 kom albumet play som han fikk gode kritikker for, og det solgte over 10 millioner på verdensbasis, og det er her sangen ’’natural blues’’ er fra. Her kombinerer han blant annet blues og tekno, som gir stemningsfulle låter. Noen av de sangene han er mest kjent for er Porcelain og in my heart.

Sjangeren for musikken hans er vanskelig å definere, siden han prøver å lage nye musikkstiler, men electronica-pop er det som er best beskrivende.
Musikken hans kan ikke regnes som mainstream for ungdom. Målgruppen er kanskje litt mer for de som liker electronica og passer for både unge og voksne



Natural Blues

Den ytre handlingen
Denotativ beskrivelse – det vi ser

Bildet er hentet her


Hele handlingen foregår på et gamlehjem. Vi ser at gamle Moby trilles i rullestol, med gamle mennesker i bakgrunnen også at han ser på tven og i albumet sitt som viser farger og gleder med mange tilbakeblikk på yngre tider. Så kommer det et lys på kun han, som kan være et tegn på at han ’’så lyset’’ og døde og ble hentet av engelen. Han blir hentet inn i lyset av en engel, og det er lys bak henne. Så vises det en baby helt tilslutt.
Bildene er i seg selv rolig og ufarlig, men samtidig er den ganske rå, siden den viser livssirkelen og virkeligheten på en tung, røff måte.


Forholdet mellom tekst, melodi og bilder
Konnotativ beskrivelse – det vi tolker utifra det vi ser

Det er sammenheng mellom det som skjer i videoen og i sangteksten. Når han synger om gode minner han har hatt, begynner delen av videoen når albumet og tven viser tilbakeblikk fra før i livet hans. Neste vers handler om at han omgis av død, og da filmes han når han lukker igjen øynene, som igjen gir utrykk for at han er døende. Historien i videoen står i fokus, og det er ikke så fortellende tekst men mye gjentakelse. Vi vil si at kombinasjonen av historien og melodien i sangen er det som gir sterkest inntrykk.

Den gråe, harde murbygningen og de syke gamle folkene kan virke litt rå, og i denne filmen tror vi det er brukt for å trekke til seg oppmerksomhet i politisk sammenheng, for å vise virkeligheten og hvor fullt og trangt det kan være i et gamlehjem og helsetilbudene i USA. Og Moby er kjent for å være politisk aktiv


Filmtekniske grep

Bildet er hentet her

Det er ikke overraskende vinkelskifte, og filmingen i seg er sakte. Når det er noe de vil fokusere på i filmen, så er det stillestående bilde. Det fokuseres mye på han i rommet. Den eneste zoomingen som skjer er på slutten av engelen. Det er ikke brukt mye datagrafikk, det er enkel og naken filming, den er naturlig. Den eneste datagrafikken som er brukt er i slutten av musikkvideoen, av engelen og når engelen bærer han ut.


Konseptvideo


Bildet er hentet her


Moby er kjent for å lage to forskjellige musikkvideoer til sangene sine, både en animert og en fortellende video, for å få fram forskjellige stemninger og utrykk og for å appellere til forskjellig publikum.

Målet med konseptvideoene er å formidle en stemning eller fantasier. Datagrafikk, farger og former flyter ofte i hverandre og understreker rytmen og pulsen i musikken. Dette er innen technosjangeren, og artisten trer i bakgrunnen.

Sammenlikning av videoene
Moby er kjent for å lage to forskjellige musikkvideoer til sangene sine, både en animert og en fortellende video, for å få fram forskjellige stemninger og utrykk og for å appellere til forskjellig publikum. Vi ser at hvilken video som er lagt til en musikkvideo har mye å si for inntrykket vi får av sangen.

Tiåret og artisten
Mye nytt kom på 90-tallet, blant annet hip hop og grunge, og det ble mer vanlig å gå litt bort fra de faste sjangrene som var på 70 og 80 tallet, og blande forskjellige stilarter. Så når det gjelder det passer Moby inn i tiåret. Men han prøvde å være innovativ med musikken sin.

Min mening
Videoen er bra, og at den er laget på en spesiell måte. Men det er kanskje ikke det vi forventer i en musikk video i vår generasjon. Musikken i seg selv er veldig sterk og gir et inntrykk som varer. Alt i alt en video som huskes!

Kilder:
Utdelt hefte om musikkvideoanalyse
http://no.wikipedia.org/wiki/Moby

mandag 25. januar 2010

Samisk kultur


Nordmenn og samer har eksistert lenge side om side, og en stor del av denne tiden har bestått av undertrykkelse av samenes urbefolkning. Frykten nordmenn har hatt for det ukjente og kampen innen assimileringspolitikken har preget samenes historie, og presset mye av deres kulturen til å bli minner for dagens samer.



Hva er kultur?
Kultur er vanskelig å definere, og kan ha mange betydninger. Man kan beskrive kultur som en betegnelse på menneskers aktivitet i samfunnet. Kultur er resultatene og oppnåelsene av en periodes, et samfunns eller en gruppes samlede åndelige og materielle virksomhet. Kultur er også til en viss grad holdninger, verdier og normer mennesker tilegner seg av omgivelsene.


Samisk kultur
Siden den arkeologiske fastslåelsen av samenes ankomst i områdene rundt Nordkalotten (Sàpmi) for rundt 2000 år siden, har samene hatt en egen måte å leve på. De var nomader som flyttet rundt å levde med og av jorda. Samekulturen bærer preg av deres nære kontakt med naturen, og den har utviklet seg fra denne rurale tiden. Mange oppfatter nok samene som koftekledde, joikende mennesker på vidda som driver reindrift. Men samisk kultur innebærer mer.

For samene er kunst en del av hverdagen. Samiske kunstnere inspires ofte av nærmiljø og tradisjoner, spesielt malere. Den mest kjente kunstformen innen samisk kultur er Duodji. Det er skapende samisk hådverk som lages av råstoffer fra naturen. Denne kunstformen gjenspeiler de økonomiske vilkårene i samenes fortid, og det kan sies å være deres måte å lage bruksgjenstander på (ofte har et redskap flere funksjoner, slik at det er mindre å ta med seg under nomadevandringene).

Noe av det eldste innen samisk tradisjon, og noe vi alle vet om er joiken. Denne spesielle måten å synge på er skapt for å lage utrykk for stemninger og følelser. Det er gammel samisk tradisjon at hver same skal ha sin egen joik! Men i dagens samfunn er joiking mer vanlig ved festlige anledninger.



Religionen innen samisk kultur er absolutt verdt å nevne. Det har neppe vært et system for guder og makter for samene, før uteomforstående skapte et for å få oversikt. Noen hovedpunkter de trodde/tror på er: kosmiske makter råder over livet, naturmaktene råder livet, jordiske makter (spesielt kvinnelige makter Maderáhkká) råder over boligen, og at underjordiske makter kan føre til sykdom og død bland dyr og mennesker. Sjamanisme er utbredt i hele verden, men var brukt blant samene. Denne åndelige praksisen kan beskrives slik: «En sjaman er et menneske som, sammen med sin åndehjelper, drar på en sjelereise til en annen verden (åndeverdenen), for at bringe hjelp og/eller kraft med tilbake til denne verden, til gagn for alle/samfunnet.» Bildet over illustrerer en slik seanse.

Undertrykkelse av samisk kultur
Den formelle koloniseringen av samene begynte på 1600-tallet. På slutten av samme århundre ble samenes runebommer brent. Den sjamanistiske prosessen med å få kontakt med ’’den andre siden’’ ble sett på som kontakt med djevelen. Runebomma som da var bindeleddet ble forsøkt helt fjernet, men 70 ble reddet.
For 200 år siden begynte nordmennenes fornorskning av samene på alvor, som innebar tvangskristning. Denne assimileringspolitikken viser hvor etnosentriske nordmennene var. Etterhvert ble samene mer og mer bespottet; i tillegg til tvangskristningen måtte de lære seg norsk uten å snakke et eneste ord samisk. Samene følte seg undertrykt. Skikker som joiking ble forbudt, og det ble ulovlig å snakke samisk og å praktisere sin egen religion. Men samene hadde Thomas von Western i alle fall halveis på sin side, som kjempet for at de skulle beholde en del av sin kultur i fornorskningsprossesen; språket.


Alle disse endringene og fratak fra alt kjent og kjært førte til en viktig hendelse for samenes kamp om retten til å beholde kulturen sin. Kautokeinoopprøret tok sted i 1852, da en gruppe samer drepte den norske handelsmannen og adelsmannen i Kautokeino. Disse opprørerne ble igjen angrepet av andre samer, og alt resulterte i at to av lederne ble halshugget. Dette er det eneste tilfellet hvor kampen mellom samer og nordmenn har ført til tap av menneskeliv. Senere på 1900-tallet har samiske barn blitt sent på kostskole der samisk var forbudt, og assimileringspolitikken økte.
I nyere tid har ting sett lysere ut for det samiske folket. Samene er nå ’’godkjent’’ som urfolk, og norsk og samisk er likestillte språk. Sametinget ble opprettet i 1989, og samene har et eget flagg.


Selv om mange ser på å være same som en skam, er samenes kultur også for mange spennende, fargerikt og langt annerledes fra vår norske kultur og tradisjoner. Men hvorfor? Jeg tror at de forrige generasjonene antageligvis hadde et sterkere forhold til statskirken og kristendommen enn det mange har i dag. Jeg tror folk ikke har funnet helt det de ’’leter’’ etter, og dermed er blitt mer åpne for andre kulturer, deriblandt samisk kultur. Derfor tror jeg det å være same i større grad nå en for hundre år siden blir sett på (av noen) som eksotisk, interessant og noe naturlig siden deres kultur er mer i ett med naturen.

Jeg kan konkludere med å si at når man skal gjøre en slik oppgave er det viktig å tilnærme den med et kulturrelativistisk syn. Det vil si å ikke dømme andre kulturer fra sin egen, men å være åpen for andre måter og leve på og at de kan være likeverdige med vår egen kultur. Samenes kultur er fargerik og langt fra vår egen kultur, selv om den er tett på oss i tid og område. Hvorfor samene har blitt undertrykt er det kanskje ingen eksakt fasit på, bortsett fra de åpenbare faktorene om fremmedfrykt, kontroll og assimilering fra norsk side.

Kilder:
Utdelt hefte: ''Samisk Kultur''
http://www.daria.no/skole/?tekst=10655
http://www.stud.hiof.no/studentarbeid/04halm/prosjektuke11/14/samer/historie.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Kautokeinooppr%C3%B8ret

Bildene er hentet fra disse sidene:
http://www.markomeannu.no/images/nilsgaup.jpg
http://ingeborgkjos.files.wordpress.com/2009/09/same-rein.jpg
http://images.google.no/imgres?imgurl=http://www.ub.uit.no/northernlights/images/schefferus04d.jpg&imgrefurl=http://www.ub.uit.no/northernlights/nor/schefferus04.htm&usg=__dyA07eyMOMu6JPL8LP5QSvcAEWw=&h=242&w=601&sz=38&hl=no&start=8&um=1&tbnid=ZvFMzhxkFGwjNM:&tbnh=54&tbnw=135&prev=/images%3Fq%3Dsjamanisme%26hl%3Dno%26um%3D1
http://www.fulbright.no/filestore/Berg_sami_alaska.jpg