Julehistorie


Det finnes sikkert hundrevis av fortellinger om nisser, småfolk, tusser, husnisser og andre (oppdiktede?) skapninger. Rundt juletider dukker mange av disser historiene opp blant venner og i form av gjenfortellinger fra gamle slektninger. Min oldefar likte å snakke om disse mystiske skapningene, og hevdet han hadde sett dem..

Langt opp i fjellet på helgelandskysten har min familie et gammelt hus med en gård som har gått i arv i over 200 år. Der har det vært skikkelig gammeldags jordbruk med hester, kyr og sauer, dyrking av mat, og ifølge min oldefar hjelp fra småfolket som han kaller dem. Han hevder å ha sett de i flere sammenhenger, og beskriver dem som små folk ikke så ulik det vi forbinder med hus eller fjøsnisser.
Det har vært et par bemerkelsesverdige hendelser på denne gården, som min oldefar har gode forklaringer på. I fjøset som huset alle dyrene, skjedde det merkelige ting. Dyrene kunne plutselig bli urolige for ingenting, og småredskaper ble borte. Han fortalte at småfolket sa ifra om at gården var oppå deres hjem, og at de måtte flytte den. Og det gjorde de. Gården ble revet ned og flyttet lenger opp på en eng. Da sluttet disse merkelige tingene, og småfolket var tilfreds.
En annen merkelig ting han hevder er at småfolket hjalp han og familien med å passe på avlingene. Småfolket skremte bort harer og andre dyr som ville spise på spirene til grønnsakene. Dette må stemme (tror jeg), for den dag i dag er det kun våre små grønnsaker som forblir urørt i området.

Hvis man er litt overtroisk og åpne for alternative forklaringer, høres kanskje slike historier ganske troverdige ut. I forbindelse med julen fantaserer vi nok litt ekstra, og da er nissefortellinger er en tradisjon.

kulturell tekstanalyse

Gjengangeråsen



Av Gustavo Adolfo Bècquerer
(1836 – 70)



Gjengangeråsen er en novelle som bygger på en av mange myter om overnaturlige hendelser som skjer i forbindelse med De Dødes Dag. De Dødes Dag er den spanske Allehelgensdagen, som er en stor del av den spanske kulturarven.

Novellen er delt opp i tre deler. Først er det en innledning med forfatterens egen opplevelse av en allehelgensnatt. Så fortelles først en historie om opprinnelsen til Gjengangeråsen, som er kjernen i novella. Deretter en lengre fortelling, delt i to deler, som omhandler Beatriz og Alonso, og hva som skjedde med dem på denne sagnomsuste natten. Novellen begynner rolig og refererende, men følger spenningskurven og har et høydepunkt på slutten.

Selve handlingen begynner med beskrivelse av Tempelridderne, som er både munker og riddere. De hadde et slag mot byens adelsmenn, som endte i et blodbad med mange lik. Etter dette, hver natt på De Dødes Dag, våknet de som hadde mistet livet i slaget. Dermed fikk åstedet tilnavnet Gjengangeråsen.
Videre får vi innblikk i et majestetisk hus med to beboere, Beatriz og Alonso, som etter inntrykkene lever noen hundre år senere enn da det brutale slaget tok sted. Tidlig på dagen hadde de besøkt Gjengangeråsen, før feiringen skulle i gang. Med festen godt i gang kommer Beatriz til sin forskrekkelse på at hun har mistet sitt dyre sjal på åsen. Alonso tilbyr seg velvillig til å hente det, og haster av sted. Timene går, og han kommer ikke tilbake. Midt på natten våkner Beatriz av en susende kulde, en enslig kimende klokke og rasling i buskene. Hun våkner for å finne sjalet sitt liggende blodig på nattbordet, og blir funnet død av skrekk, i likhet med Alonso…

Fortelleren er både jeg - person og autoral, en allvitende som står utenfor og ser alt som skjer. I gjenfortellingen vet han altså ikke hva personene i novella tenker eller føler. Den består av tilbakeblikk som gjenfortelles detaljert.

Personene i novella er Tempelridderne som beskrives i den andre delen, og Alonso og Beatriz som vi blir kjent med i de to siste delene. Tempelridderne beskrives som tapre og barske, ut i fra deres kampføring mot adelen i landsbyen. Beatriz er kald og snobbete, mens Alonso higer etter hennes oppmerksomhet og kjærlighet.

Plassen og omgivelsene handlingen utspiller seg i er beskrevet med uhyggelig omhu. Vi får dannet et detaljert og kreativt bilde av gjengangeråsen, med en enslig kimende klokke, gjenferd i en voldsom jakt og dyr så redde at de brøler av skrekk. Noe av denne stemningen er viktig å få fram blant spanjolene på De Dødes Dag, noe som gjør novellen et bra eksempel på spansk kultur.
I andre del får vi beskrevet huset til Alonso og Beatriz, som består av en gotisk kamin, staselig salong fylt av konverserende gjester. Dette maler et bilde av et sosietetsliv i gamle Spania. Vin, røde lepper, festlige selskaper og damer i sort med herrer i hvite skjorter som danser og synger på morsmålet er kanskje noe av den nasjonalfølelsen spanjolene får av denne novella. Dette kan vi sammenligne med vår idè av vår nasjonalitet, med bønder i vinternetter som spiser potet og kjøtt og drikker øl.

Novellens motiv er å gjenskape og formidle en viktig tradisjon. Måten den er bygd opp på gjør den lett å lese og med økende spenning. Jeg synes det er en fin måte å bruke både en grøsserfortelling med noe som er spesielt for en nasjon. Både USA, Norge og mange andre land feirer Allehelgensdag, men ikke med samme dyptgående tradisjoner og markeringer som Spania.

Facebook som sosialt nettverk

Facebook er et sosialt nettverk. Det fungerer ved at man lager seg en profil, der man kan skrive om seg selv, legge ut bilder, og snakke med andre mennesker som har en egen Facebookprofil. Facebook ble opprettet av studenter i USA, men har spredt seg til å bli det største internasjonale nettsamfunnet med 100 millioner aktive brukere over verden

Jeg tror Facebook har blitt så populær over så kort tid fordi det er et av de enklere nettverkene med fin layout. Det sikrer også personlig informasjon og er mer privat for de som ønsker det enn mange andre nettsamfunn. Noe kan være mer tilfeldig, og når nettverket først har så mange brukere vokser det stadig i popularitet. Hvem vet hva det neste store er om 5 år?

Kommunikasjonen på Facebook kjennetegnes først og fremst ved at det er upersonlig, altså foregår kommunikasjonen ikke ansikt til ansikt. En annen ting er at det er både enveis og toveiskommunikasjon. Det er mange mennesker som legger ut meldinger eller bilder som bare observeres uten å få noe tilbake, altså enveiskommunikasjon. Toveiskommunikasjonen foregår ved at det er snakking over facebookchatten, via meldinger privat og på veggen.

I det virkelige livet blir kommunikasjonen annerledes enn på Facebook. Da kommuniserer man direkte, og man kan uttrykke seg mer presist og gjøre seg bedre forstått. Det samme gjelder for den man kommuniserer med. Via kroppsspråk og tonefall kan det personen sier eller formidler få en helt annen betydning en den ville hatt som svart på hvit over Facebook. Et eksempel på det kan være en bemerkning som ved en overlegen holdning og himling med øynene blir sarkastisk. Hvis den samme bemerkningen kommer på Facebook kan det hende den ikke oppfattes som sarkastisk.

Positive sider ved Facebook bruken er at man blir en del av et samfunn. Nettsamfunnet gjør at man føler seg inkludert av andre mennesker. Det er også lettere å komme i kontakt med mennesker eller venner som bor langt unna, og dermed får man sjansen til å bli kjent med nye folk man ellers ikke ville møtt. Å holde kontakten med venner langt unna blir mye lettere, noe som definitivt er positivt!
Negative sider er det dessverre også noen av. Siden man kan skrive det man vil kan mange føle seg mobbet eller trakassert. Hvis man kommer i kontakt med mennesker man ikke vet hvem er fra før av, kan det være skummelt å oppgi personlig informasjon, siden det kan være hvem som helst som sitter på andre siden av pc-skjermen. En annen ting er at den gamle versjonen av kommunikasjon går tapt, og man kan heller ta opp noe med en person ved noen få tastetrykk enn å si det direkte.


De forhåndsreglene jeg mener det er viktig å ta når det gjelder Facebook, er å huske på at alt som legges ut på nettet går an å bruke på feil måte av andre, og at man ikke har noen garanti for at den informasjonen som utveksles over nettet også kan misbrukes.