Hva er dans?
Bevegelse er utgangspunktet for all dans. Det kan også være det bevegende mennesket, glad, deprimert eller rørt, følelsesmessige tilstander som innvirker på det fysiske uttrykket. Vi bruker bevegelser for å kommunisere – skape kontakt og dialog. Målet er å formidle noe om vår virkelighet som ikke kan formidles med ord.
Bevegelser er noe vi utfører med kroppen. Fra vi blir født lærer vi å forholde oss til verden gjennom bevegelser. Vi lærer å gå, spise, svømme og skrive. Slik var det også for det primitive mennesket. Men det oppdaget også at bevegelser hadde andre dimensjoner, som et uttrykk for følelser, ritualer og personlige holdninger.
Klassisk ballett gjennom historien
Klassisk ballett begynte under renessansen på 1400-tallet i Italia, som var det første hovedsenteret for ballett. Her var ballettene ofte en del av operaer hvor mennene var i fokus, og bare kongen fikk se på. På 1600-tallet utviklet balletten seg ettersom Ludvig 14. etablerte en danseskole for å øke profesjonaliteten til danserne som opptro. På denne tiden begynte ballettdanserne også å opptre på teatre. I 1760 fikk balletten mye kritikk fra den franske koreografen Jean Norverre grunnet lite fokus på kunsten å formidle følelser og fortelle historier uten ord. Han fant derfor opp ballett d’action, hvor man forteller historier bare ved bruk av kroppen.
På 1800-tallet hadde romantikken stor innvirkning på balletten. Nå ble det laget balletter om kjærlighet, magi og alt som var drømmeaktig og mystisk. Kvinnene var nå i fokus, og mennene bruktes mest til å løfte dem. På denne tiden kom også tåspisskoen, og når ballerinaene danset tilsynelatende lett og luftig på terne sine trodde publikum på magi. Senere dette århundret ble Russland hovedsenteret for ballett, med hard disiplin og hvor prestisjefylte balletter som ”Nøtteknekkeren” og ”Svanesjøen” ble skapt.
Ballett og kultur
Kultur er et begrep med mange betydninger. Men det kan defineres som: ’’et resultat av en periodes, et samfunns eller en gruppes samlede åndelige og materielle virksomhet og også holdninger, verdier og normer i et samfunn’’.
For mennesker som kun ser på ballett, eller i det minste vet hva det er, er det en kunstform og en del av det som er kulturelt. Musikk, kunst og dans er noe av det som utformer en kultur.
I tillegg er det en egen kultur rundt balletten, for de som er ballettdansere. De er en del av en subkultur, eller delkultur, som er en gruppe mennesker med samme verdier, vaner og kunnskaper som er en del av en større kultur. Vi kan med andre ord skille de ut fra større kulturer ved hjelp av hvordan de kler seg og ser ut, og hvilke interesser og væremåter de har.
Fargebruk og symboler
I de tradisjonelle ballettdraktene er det vanlig å bruke hvite eller lyse duse farger for å understreke og framheve det elegante og lette. Via klærne kommuniserer danserne en stemning som passer til den klassiske musikken. Fargen hvit betyr i denne konteksten fred og renhet, som er en del av det bilde en ballettdanser skaper med sine hvite drakter.
Et eksempel på symboler som brukes innen balletten er kostymene. Når et stykke har et tema og en fortellende historie har danserne ulike roller. Derfor må de ha kostymer som gjør at vi forstår hva eller hvem de skal være. I slike stykker er ofte noen av rollene dyr, eller fantasifulle personer. Da er kostymene avgjørende for at utrykket og rollen de spiller skal bli forståelig og fullendt. Hvis noen skal spille en ravn, kan man lage et kostyme av svart tøy med fjær slik at vi skjønner hva vedkomne skal forestille. Selve dansen blir for eksempel også preget av elementer med fuglelignende bevegelser. Slik blir våre forventninger av hvordan en ravn ser ut og oppfører seg oppfylt av symbolene som brukes i kostymer og dans.
Illusjon?
På mange måter er ballett også en illusjon. En optisk illusjon, eller synsbedrag er definert som: ’’oppfattelsen av et bilde som er noe annet en det faktisk er, eller som noe som i følge fornuften vår er umulig. Informasjonen øyet vårt sender til hjernen utfordrer vår oppfatning av virkeligheten’’. Dette stemmer i forhold til mange kjente optiske illusjoner på papir, som berømte tegninger av kunstneren Escher.
Det stemmer også til en viss grad når det gjelder ballett, for det vårt øye ser og oppfatter er på en måte noe annet en virkelighet. Vi som ser på ballett, oppfatter det som lette og uanstrengte bevegelser når det egentlig er en ren atletisk prestasjon som krever en styrke, teknikk og utholdenhet kun de som har danset ballett forstår. Det vil si at selv om balletten oppfattes som lett og luftig for de som ser på, er den fysisk ekstremt krevende for de som danser den. Det ligger mye mer bak dansen enn det øye oppfatter.
Ballett ut av kontekst?
Kontekst er definert som: ’’et begrepet for omstendighetene omkring en hendelse eller en tilstand. Konteksten virker inn på hvordan vi tolker denne hendelsen eller tilstanden, og den kan også virke inn på hvordan hendelsen forløper.’’ Kontekst er kort sagt sammenheng.
Vi mennesker har assosiasjoner og forventninger til det vi har lært og anser som normalt. Når vi hører ’’klassisk ballett’’ tenker vi elegante, vakre og svevende bevegelser akkompagnert av klassisk musikk. Men i de siste årene er det blitt mer vanlig å blande musikalske og andre kulturelle uttrykk (som dans) for å utfordre det som er ”vanlig” og for å være innovativ. Det har det blitt mer vanlig og blande musikksjangere, ettersom grenser brytes og verden blir mer sammensveiset blant annet kulturelt sett.
Mange hip hop artister blant andre norske ’’Karpe Diem’’ har brukt ballettdansere i sine show, som danser klassisk ballett til deres hip hop/rap musikk. Siden vi ikke forventer å se en ballettdanser danse til hip hop gir dette et nyskapende utrykk. Å se en ballerina danse i sin ballettdrakt ved siden av to menn i store fargerike hip hop klær, bryter altså med våre forventninger for hva som er normalt. Man kan regne med at det er denne reaksjonen artistene ønsker å få fra publikumet sitt, for å skape noe nytt og interessant som fanger interessen til folk.
Kulturell identitet og ballett
Identitet er det et menneske identifiserer seg meg, det man ser seg selv som identisk med enten det er en vennegjeng, familien din, en minoritetsgruppe eller en hel nasjon. Begrepet kulturell identitet er et komplisert ord som har mange betydninger. Men kulturell identitet kan beskrives som det å oppfatte seg selv som kulturelt lik med andre mennesker som deler denne identiteten, og gjør symbolske markeringer av likhet innad og grenser utad i denne gruppen.
For de som er ballettdansere er det en stor kultur rundt yrket som de er del av. De deltar på treninger med andre dansere som har samme lidenskap og talent og de er med på forestillinger for publikum hvor de bruker kostymer. Mange har til og med et særegent utseende. Man kan kjenne igjen ballettdansere med elementer som skiller dem ut fra andre på kroppen deres som må være slank, det at de ofte er høye, har god holdning og kler seg enkelt og praktisk. Alle disse tingene utgjør noe danserne føler seg identisk med og som de føler de har til felles med gruppen rundt dem. Altså er dette deres kulturelle identitet.
Når identiteten knyttes sterkt opp til det man gjør har det en avgjørende betydning for det mennesket. Hvis man da ikke kan drive med ballett lenger, enten på grunn av skade eller alderdom, hva gjør det med identiteten til ’’jeg et’’? Hvis man ikke lenger kan holde på med det yrket man har, kan det i mange tilfeller bli en livskrise og føre til en følelse av å miste seg selv, eller sin identitet. Blir en brist i bilde av ’’jeg et’’ kan det føre til depresjon og at man må tenkte nytt angående sin egen identitet, og gi begrepet ’’jeg som menneske’’ ny mening.
Sosialt vakuum
For de som danser ballett hadde det antageligvis ikke vært like meningsfylt og i like stor grad en del av sin egen identitet hadde de levd i et sosialt vakuum. I mange tilfeller er det å se ballett noe av høy status som sosieteten ofte gjør, og det er ære og stas rundt en forestilling. Derfor hadde nok mange ballettdansere uten all anerkjennelsen rundt ikke blitt så oppslukt i yrket sitt at det hadde utgjort deres identitet. Det hadde vært en mindre del av deres identitet. Uten alle forventningene til prestasjon som ballettdanser har individet mindre forventninger til seg selv, og kan dermed la det være en liten del av sin identitet i stedet for hele sin identitet. Dette kan være en positiv ting, i og med at det å ikke kunne drive med det lengre ikke hadde fått så alvorlige konsekvenser for individet.
Kommunikasjon
Dans er kommunikasjon, og klassisk ballett kommuniserer mye. Den kan kommunisere følelser, historier og stemninger. Hva som kommuniseres kommer an på senderen, budskapet (det som kommuniseres) og mottakeren. Altså hvordan danseren er, alt fra kostymer og hår og til hvor profesjonell den er og hvor god teknikk den har. Budskapet er det viktigste, og det er temaet i den gitte kommuniseringen som foregår, for eksempel en historie der senderen/danseren skal formidle det som skjer. Så har vi mottakeren, som skal motta budskapet. Hvordan det mottas kommer an på den som sender det, hva budskapet er og hvordan forutsetninger personen har for å tolke det som sendes. Det kan være hvilke forventninger mottakeren har, eller personlige meninger om hva som er bra og dårlig som den har tilegnet seg via miljø.
Klassisk ballett er dans, og dans er bevegelse. Ettersom mennesket og dets forventninger til dans har endret seg gjennom tidene, har også den klassiske balletten og dets uttrykk gjort det. Hvis man tar balletten ut av den konteksten den ”egentlig” hører hjemme i, bryter det med våre forventninger og skaper nye utrykk. Vi kan på en måte kalle ballett en illusjon, siden det øye ser er så forskjellig fra hvordan det er å utføre det vi ser.
I tillegg til å være noe kulturelt, er kulturen rundt balletten er en stor del av det å være ballettdanser og kan gi en kulturell identitet for mange av de som driver profesjonelt med dette. Dersom man ikke kan drive med ballett lengre, kan dette dermed ødelegge identiteten til individet. Kommunikasjon er en viktig del av det å være danser, for til syvende og sist er dans en form for kommunikasjon og som danser er jobben å formidle historier, stemninger og følelser.
Kilder
Dansens historie (bind 1) Roy Lie Jonassen
Dans
http://no.wikipedia.org/wiki/Dans
04.05.2010
ballett
http://no.wikipedia.org/wiki/Ballett
04.05.2010
tåspissko
http://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%A5spissko
08.05.2010
kultur
http://no.wikipedia.org/wiki/Kultur_(andre_betydninger)
06.05.2010
subkultur
http://no.wikipedia.org/wiki/Subkultur
06.05.2010
optisk illusjon
http://no.wikipedia.org/wiki/Optisk_illusjon
08.05.2010
kontekst
http://no.wikipedia.org/wiki/Kontekst¨
08.04.2010
identitet
http://no.wikipedia.org/wiki/Identitet
08.05.2010
kommunikasjon
http://no.wikipedia.org/wiki/Kommunikasjon
08.05.2010
Utdelt hefte om kulturell identitet
Kilder på bilder
bilde 1
https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgm6tK5VucerNcoIzvhyphenhyphenKAh93BSaKf9PQFN8V5STc7fkvyXdgYu2F45QJMPgoV6nYuT4vrYj1aUinywo58ty9zF34nB0umlZ31HtWlWZiNdwQcx4bHaxBYzUYcX_w767jcp68fprLnADPM/s1600/ballerina%5B1%5D.jpg
bilde 2
http://www.snl.no/system/images/b/ballett_frankrike.jpg
bilde 3
http://gfx.nrk.no/nyppBdr12Db5CUMu7u4Mcgw9Ij9n2XFdeTYWjpavb_GQ.jpg
bilde 4
http://www.courses.vcu.edu/DANC291-003/extreme.hyperext.leap.jpg
bilde 5
http://smalldog.files.wordpress.com/2009/04/ballet-shoes-c101145071.jpg
bilde 6
http://dcist.com/attachments/dcist_charles/2007_0118_kirov.jpg
