Bildet er hentet her
Når man skal selge et budskap må man tenke på hva man skal selge, hvordan man skal gjøre det og hva målgruppen ønsker. Retorikk er svært viktig, som er kunsten å overbevise. Man må også tenke på hvilke media som egner seg best for å selge det budskapet man skal selge til den eller de man skal selge det til. For å nå internasjonalt med sitt budskap kan TV eller en internettside som er lett tilgengelig for de fleste være det som når ut til flest mennesker. Skal man i motsetning spre sitt budskap til lokalbefolkningen kan plakater rundt om kring i sentrale områder være behjelpelig og det som er mest synlig for folk flest. Hvis man derimot skal spre et personlig budskap til en person, for eksempel en forelder, kan det være lurt å ta det på tomannshånd i stedet for å bruke en tekstmelding. Altså er bruk av rett media en viktig del av det å selge et budskap.
Dersom en religion som johovas vitne skal spre sitt budskap, må de gjøre det i samhold med religionens holdninger. Et enkel og forholdsvis beskjeden brosjyre som er informativ men samtidig ikke for prangende eller har for mye bruk av pathos (for påtrengende) kan være riktig retning å gå i. Jeg har sett en brosjyre der det stod på forsiden at meningen med brosjyren var å informere om hva johovas vitner tror på. På denne måten virker det ikke som om hensikten er å konvertere leseren, men å informere. Det kan vekke interesse og få fram ethos ved saken, samtidig som religion går mye ut på pathos og det følelsesmessige i mennesket. Det er mange som slår feil med nettopp dette, ved for mye bruk av pathos og ved å si ting som ’’dette er den eneste rette religionen for deg!’’. Da kan man få inntrykket av at man skal bli konvertert og at selgeren driver misjonsarbeid heller enn å fremme det som det hovedsaklige dreier seg om, nemlig grunnholdningene i den gitte religionen.
Når man selger et budskap kan vi nevne tre hovedargumenter som er essensielle og som skal tale til forskjellige deler av oss; logos, ethos og patos. Logos taler til det fornuftige og skal argumentere for eksempel for lønnsomhet, effektivitet og økonomi. Gjennom ethos skal man tale til det etiske og få troverdighet. Her argumenterer man om det som har med moral, sikkerhet eller rettferdighet å gjøre. Den siste delen, pathos, skal tale til følelsene og kan være det som er avgjørende for om man får solgt sitt budskap eller ikke.
Skal man for eksempel selge en co2 vennlig bil kan det å gå gjennom disse tre elementene. Først bruker man logos, man forteller at det er en bra bil som er gunstig å kjøpe, forteller om attributter som at den bruker lite bensin og hvor billig den er i forhold til hvor bra bilen er. Så går man gjennom ethos. Her kan man argumentere for at bilen har bra sikkerhet og har kommet bra ut på statistikk om det, og få troverdighet via å være ærlig men samtidig tale i bilens favør. Ved pathos kan man bringe opp en sak som vekker følelser i mange i denne tiden, om miljø i forhold til planeten vår og global oppvarming. Er bilen miljøvennlig kan den eventuelle kjøperen føle at det dered er riktig å kjøpe den, at den har ansvar overfor miljøet og bli overbevist av dette.
Hvordan et budskap skal selges avhenger av hvilket budskap man skal selge og hvilken målgruppe man skal selge det til. Forskjellige målgrupper overbevises av forskjellige argumenter, om det er foreldre, bilkjøpere eller barn. Man kan bruke de samme grunnelementene, ethos, logos og pathos, men det må likevel tilpasses slik at budskap, media og målgruppen passer sammen og at det appellerer til den som skal motta budskapet. Man må for eksempel bruke forskjellige ”utforminger” for å selge en genser enn å selge politikk. En genser setter man ofte på en vakker modell på nettsider og i butikkvinduer, og man spiller ofte på sex i moteverden.
På dennemåten appellerer den mer til kunden enn om man hadde hatt en lang avhandling om hvor god polyester det er i genseren og hva polyester er uten en faktisk bilde eller utstilling av genseren. Politikken på den andre siden skal nå ut til flest mulig velgere, og fremme det som er bra med akkurat den politikken og hva den kommer til å gjøre for å forbedre landet vårt, kommunene og enkeltindividene i samfunnet. Her skal man være seriøs, troverdig og realistisk, og være det velgerne vil se.
Bildet er hentet her
Alle budskap er ikke egnet for å selge. Ved god bruk av ethos, logos og patos kan man komme langt, men ikke alt er egnet for å selges. Hvis en politiker prøver å overbevise publikum om at en helt virkelighetsfjern idé er det viktigste på dagsorden, hjelper det ikke hvor god han er til å tale, bruke retorikk og kroppsspråk eller ethos, logos og pathos. Budskapet som skal selges må han noe for seg, noe som er positivt eller nødvendig for de som skal ”kjøpe” det.
Man må også ta hensyn til moral når det gjelder dette temaet. Hvis man tenker på hva som er egnet for å selge etisk sett, dukker det opp mange spørsmål til hva som egentlig er egnet for å selge i dag. Ting som ikke er kulturelt akseptable, som satanisme eller nynazisme egner seg ikke som et budskap verdt å selge i det offentlige rom. Det er også mange spørsmål, særlig i mer konservative land, om i hvor stor grad man skal selge noe ved bruk av sex, spesielt på tv ettersom det er mange barn lett få tilgang til å se det. Dette fokuset på sex i media har i stor grad påvirket den nye generasjonen, og fokuset på det er større enn det har vært før. Det legger selvfølgelig press på dagens ungdom, og man kan jo diskutere om hvorvidt det er forsvarlig å utsette dagens unge for dette presset. Kanskje hadde holdninger i samfunnet vært annerledes dersom bruk av kropp og sex for å selge ting hadde vært mindre fremtredende og mindre synlig i media.
Kilder: Utdelt hefte om ''å selge et budskap''
